Parcourir le mooré


-
a
b
d
e
f
g
h
k
l
m
n
o
p
r
s
t
v
w
y
z

g


gõaaga1ónFrnpromenade, voyageEngpromenade, journey, walk, tripsyngõobogõodem 1
gõaaga1
gõaaga2ógõosen1FrnépineEngthorn1.5.5Parts of a plantParties d’un végétal ou d’une plante2Frnarbre épineuxEngthorn tree, thorn-bushB ka wobd kankam gõaag zug ye.FrnOn ne cueille pas des figues sur des épines.EngFor figs are not gathered from thorn-bushes1.5.2Bush, shrubBuissons, arbustes
gõaaga2 1
gõaaga3nFrnespèce d'arbre épineuxEngkind of thorn treeacacia ataxacantha1.5.1TreeArbres
gõaaga3
gõada1advFrntourner brusquementEngturn sharplya yɩɩ gõada n kẽ yɛ?
gõada2advFrnse recroquevillerEngcurl upbiigã sẽn lʋɩ gõada wã n wẽneg n gũsame.
gõamaòadvFrntête baisséeEngwith bowed headA sura gõama wa a gõeeme.
gõama
gõd-wẽyns a yiib sẽn pʋgd taabaexpr.Frnsuccession de viragesEngdouble bend, first to left 7.2 road signs7.2 signalisations routières
gõd-wẽyns a yiib sẽn pʋgd taaba
gõdeòvFrnplier, enroulerEngto fold up, become folded, crease, wrap, wind upA gõda wa tãpo. Ra-koɛɛng pa gõt ye.antyõdge2syngonge2põdgegõtagõdregãooge
gõdem-gõdemadvFrnzigzagEngzigzag
gõdem-gõdem
gẽdem-gẽdema
gõdgeõ̀gõodevFrntourner, virerEngto turnBɩ y gũus n da wa gõdg n sãam taab ye. FrnPrenez garde de ne pas vous tourner les uns contre les autres pour vous détruire mutuellement.EngWatch out that you are not turning against each other to be consumed by one another.a gõdga goabga.Frnil a tourné à gauche.Enghe turned left.gõdgdagõdgre
gõdgoógõdseadjFrnrecourbé, repliéEnghooked, bent, foldedSɩlg noor yaa gõdgo.FrnLe bec de l'épervier est recourbé.EngThe hawk's bill is hooked.
gõdgrenFrntournure, virageEngturningKoom sã n zoet lebende, a mii a gõdgr zĩiga.FrnSi l'eau remonte le courant, elle sait où tourner. (Proverbe: quand une situation aussi complexe soit-elle semble avoir une issue, on dit alors quelle que soit la tournure qu'elle prend, elle trouvera un dénouement.)EngIf the water goes upstream, it knows where to turn. (Proverb: When a situation as complex as it is seems to have an outcome, then we say whatever turn it takes, it will find an outcome.)gõdge
gõdmevFrnserpenterEngto wind
gõdme
gõdreógõadanFrnvirage, tournantEngcurve, turning
gõdre
gõdre-yẽoogonFrnespèce d'arbreEngkind of treeboswellia dalzielii1.5.1TreeArbres
gõdre-yẽoogo
gõevFrnendormi (être)Engfallen asleep (be), to be (fast) asleepM gõee pĩnda.FrnJe m'endors tôt.EngI am asleep early.gũsi
gõe-tɩ-gõeadvFrndémarche d'une personne solideEngwalk of a strong persona kẽnda gõe-tɩ-gõe.
gõe-tɩ-gõe
gõeemṍ-ẽ́nFrnsommeilEngslumbergõe
gõeem-bãoogonFrnarbre (espèce)Engtree_spacacia macrostachya
gõeem-bãoogo
gõen-gõetaó-ágõengõetbanFrndormeurEngsleeper
gõen-gõeta
gõgen-gõgneó-ó-ènFrnmurmures, ronchonnementsEngmuttering, warbling tones, beefingpʋg-bilã sẽn peeg n wa wã tɛka, pʋg-kẽemã tara gõgen-gõgn n ka satẽ ye.
gõgneó-èvFrngrommeler, ronchonnerEnggrouse, moan, beefA gõgendame tɩ mam ka wʋmd a goam võor ye.FrnIl ronchonne et je ne comprends pas ce qu'il dit.EngHe is beefing and I don't understand what he says.syngugligõgendagõgle
gõko1nFrninforme, mal-forméEngshapeless, badly shapedWãamb nags-toogã la a biig neng ya gõko.FrnC'est en voulant l'embellir à l'excès que mère singe a rendu le visage du petit singe informe. (Proverbe: tout excès nuit. A vouloir force.ment la perfection, on finit par dénaturer, annuler le peu de satisfaction qu'on avait)EngIt is by wanting to embellish it excessively that mother monkey made the face of the little monkey shapeless. (Proverb: all excess harms. In striving for perfection, we end up distorting, cancelling out the little satisfaction we had)
gõko2gõgdonFrnen surplombEngoverhangingb siga tãngã gõkẽ wã n ka le tõe n dʋʋg ye.
gõko2
gõlengõondenFrniule, myriapodeEngmillipedessyngũun-daoogo1.6.1.9Small animalsAnimaux inférieurs
gõlengõonde