Browse English


2
5
a
b
c
d
e
f
g
h
i
j
k
l
m
n
o
p
q
r
s
t
u
v
w
y
z

g


gamede'eŋoder. ofde'emnfestival, game
gardengaarɛ2á-ɛ́ngarden1Universe, creation
garment with long sleevesfunu-wokongarment with long sleeves5.3Clothing
garment with short sleevesfunu-gɩlgangarment with short sleeves5.3Clothing
gateyaŋaá-ángateder.yaŋa pɩtɩŋagãnnɛ2ã̀-ɛ̀ngate
gathertigse 1ì-èvgatherNẽrba la tigse la da'am.Les gens se sont réunis au marché.synlagsɛder.tigsgokã'asɛã́-ɛ́vgatherA kã'asrɩ la si.Il rassemble le mil.go'oseder. ofgo'oge1v.plgatherGo'ose ya maŋgo bɔ ẽ.Cueillez des mangues pour lui.lagɩm1à-ɩ̀vgatherNẽrba la lagɩm taaba.Les gens se sont assemblés.der.lagɩm2der.lagɩŋɔlagsɛà-ɛ̀vgatherNẽrba la lagsɛ la Wẽndeem.Les gens se sont réunis à l'église.syntigse 1der.lagsɩgɔgo'oge1ó-év.sggatherGo'oge maŋgo bɔ ẽ.Cueille une mangue pour lui.der.go'osetigeì-èvgatherBa tige la taaba.Ils se sont rassemblés.der.tigre
gatheringtigsgo 1der. oftigsengatheringsynlagsɩgɔ 1lagɩŋɔ 1der. oflagɩm1ngatheringtigreder. oftigengathering
gazelleyãka1ã́-ángazelle1.6.1.1Mammal
generationzʋmãanaʋ́-ã́-ángenerationzamãanaá-ã́-ángenerationZamãan-ẽna nẽrba ka nannɩ ba sɔdõma.Les gens de cette génération ne respectent pas leurs pères.
Genetpɩɩf-mõlgader. ofpɩɩfɔnGenet
geniesĩnsirgo 2ĩ́-í-óngenie
genitalswɛgla 2ɛ́-ángenitals
germbã'a biireder. ofbã'aganparasite, germ2.5.2Disease
germinatebuleú-évsprout, germinateSi la bule mɛ.The millet sprouted.der.bulga1der.bulle
germinated millet2ɛ́-ángerminated millet
germinationbulga1der. ofbulengermination
get ahead of nightsʋtʋmʋ́-ʋ́vget ahead of nightTẽŋa sʋtʋm mɛ.La nuit est avancée.
get cleandẽkɛẽ́-ɛ́vget cleanFuugo la peege dẽkɛ mɛ.got clean.
get downsigeí-évget downSige tɩa la zuo!Descends de l'arbre!der.sigumder.sika
get down hithersigumder. ofsigev+locget down hitherDawenne n signi tẽŋa.Une tourterelle descend par terre.
get madyirseí-évget madPɔka wã yirsri mɛ.Cette femme devient folle.synzalɛ
get oldkʋrgɛʋ́-ɛ́vget oldFuto la kʋrgɛ mɛ.Les habits sont vieux.
get outyeseé-évget outYese yẽŋa!Sors dehors!der.yɛsga
get out ofdoogeó-évget out ofDooge ko'om na pʋam!Get out of the water!der.doore1
get upisgeì-èvget upIsge tɩ tɩ sẽŋɛ da'am.Lève-toi nous allons aller au marché.der.isgre