Parcourir le ninkare


a
b
-
ɔ
d
e
ɛ
f
g
h
i
ɩ
k
l
m
n
o
p
r
s
t
u
v
ʋ
w
y
z

t


5 interjdoncOK, all right
tɔgɛ1 ɔ́-ɛ́vparlerspeakMam tɔgɛ la pɔka la.J'ai parlé avec la femme.tɔgrɩ, tɔgratɔgɛ ka zoe nifo der.menacerA tɔgɛ Atɩa mɛ ka zoe nifo.Il a menacé Tia.menacerA tɔgɛ Atɩa mɛ ka zoe nifo.Il a menacé Tia.tɔgɛ pa'alɛ der.raconterA tɔgrɩ la kibarɛ pa'ala.Il raconte une histoire.raconterA tɔgrɩ la kibarɛ pa'ala.Il raconte une histoire.tɔgʋm der.n1parole2langue3motn.1parole.2langue.3mot
tɔgɛ2 der. oftɔkɛ3v.plgoutterdriptɔgrɩ, tɔgra
tɔgɛ ka zoe nifo der. oftɔgɛ1menacerthreatenA tɔgɛ Atɩa mɛ ka zoe nifo.Il a menacé Tia.
tɔgɛ pa'alɛ der. oftɔgɛ1racontertellA tɔgrɩ la kibarɛ pa'ala.Il raconte une histoire.
tɔglɛ ɔ́-ɛ́vêtre face à face; en direction debe face to faceBa ze tɩ ba nẽsɩ tɔglɛ la taaba.Ils se tiennent debout face à face.synteeseirreg. infl.4
tɔgʋm der. oftɔgɛ1n1parolespeech2languelanguage3motword
tɔka ɔ́-áadvséparément; à partseparatelyBa diti la tɔka tɔka.Ils mangent à part (chacun pour soi).synto'oto'ore 2der. ofto'ore
tɔkɔ ɔ́-ɔ́adjépaisthickFuugo ẽna de la fu-tɔkɔ.Ce tissu est épais.syngãrbrɛtɔgrɔ
tɔkɛ1 ɔ̀-ɛ̀vfiltrerfilterBa tɔkɛ la ko'om.On a filtré l'eau.synyoogetɔkrɩ, tɔkra
tɔkɛ2 ɔ̀-ɛ̀varrêterstopSaaga tɔkɛ mɛ.La pluie s'est arrêtée.tɔkrɩ, tɔkra
tɔkɛ3 ɔ́-ɛ́v.sgtomber goutte à goutte; goutter; couler à gouttesdrip of liquidKo'om n tɔgrɩ deego la pʋam.L'eau goutte dans la chambre.synyoogetɔgrɩ, tɔgratɔgɛ2 der.v.plgoutterv.plgoutter
tɔrga der. oftorenpartagesharing
tɔrgɔ nfaiblesse; fatigueweakness
tɔta ɔ́-ántracteurtractorEnglishtɔtadõma
tɔtɔ ɔ́-ɔ́advvitequicklyWa'am tɔtɔ.Viens vite.synkalam1kalam2
tẽ1 ẽ̀vtirer; décochershootA tẽerɩ la tãpɔ.Il tire à l'arc.tẽerɩ, tẽera
tẽ2 ẽ̀vruer; donner un coupkickBõŋa n tẽ ẽ.Un âne lui a donné un coup.tẽerɩ, tẽera
tẽbɛ ẽ́-ɛ́vdonner un coup de piedkickA tẽbrɩ la baaga.Il donne un coup de pied au chien.tẽbrɩ, tẽbra
tẽ'ebɛ ẽ́-ɛ́vtoucher; palperpalpateTõntõnna yagrɛ ka tẽ'ebrɩ.On ne touche pas la joue d'un travailleur. (proverbe)tẽ'ebrɩ, tẽ'ebra
teebʋl ntabletableEnglishais
teege è-èvchanger; échangerchangeA teerɩ la ligri.Il change de l'argent.teerɩ, tɛɛrateere der.nchangementnchangementteesŋo der.néchangenéchange
te'ege é-évse confier; compter surentrustTõma te'ege la Nawẽnnɛ.Nous nous sommes confiés en Dieu.te'erɩ, tɛ'ɛrate'ere der.naction de compter surnaction de compter sur
tẽegɛ1 ẽ́-ɛ́vse souvenir; rappelerremindMam tẽegɛ a yʋ'ʋrɛ la.Je me souviens de son nom.tẽrɩ, tẽratẽerɛ der.nsouvenir; révisionnsouvenir; révision
tẽegɛ2 ẽ́-ɛ́vétendrestretchTẽegɛ nu'ugo to'oge.Etends la main et prends.tẽerɩ, tẽera